Pistasjtreet (Pistacia vera) er mest kjent for sine deilige, smøraktige nøtter – men før innhøsting viser det en beskjeden blomstring med små, klaser av røde eller grønnaktige blomster. Med opprinnelse i Sentral-Asia og Midtøsten har dette løvfellende treet blitt dyrket i over 3 000 år og symboliserer overflod, motstandsdyktighet, visdom og tålmodighet. Selv om det ikke er en vanlig snittblomst, brukes pistasjgreiner og løvverk noen ganger i blomsterdesign på grunn av sin sølvaktige tone og strukturelle skjønnhet.

Pistasj

Pistacia vera

Sentral-Asia, Midtøsten

Pistasjtre

Våren (mars til mai)

Full sol, varme tørre klima, godt drenert jord

Velstand, tålmodighet, visdom, overflod, fruktbarhet
Lys: Trenger full sol – minst 6–8 timer daglig.
Jord: Trives i godt drenert, sand- eller leirholdig jord; tåler næringsfattig jord.
Vanning: Tørketolerant når den er etablert; vann dypt, men sjelden.
Beskjæring: Beskjær om vinteren for form og fjerning av dødt treverk.
Gjødsling: Bruk gjødsel med lavt nitrogeninnhold tidlig på våren.
Bestøving: Pistasj er særbu – du trenger både hann- og hunntrær for nøtteproduksjon.
Dyrking i potte: Kun dvergsorter; trenger stor potte, full sol og vinterbeskyttelse i kaldere klima.
Pistasjtreet er et symbol på overflod, utholdenhet og tålmodighet – siden det kan ta opptil sju år før det bærer frukt, forbindes det med forsinket belønning og velstand. I det gamle Persia ble det sett på som et hellig tre, og pistasjnøtten regnes fortsatt som et symbol på rikdom og lykke i mange kulturer i Midtøsten.
Bildet ovenfor viser en gren av Pistacia vera – typen som oftest brukes i blomsterbinding som fyll i buketter.
De karakteristiske trekkene som er synlige på bildet og bekrefter identifiseringen:
Blader – finnete og sammensatte, med 5–7 par avlange småblader på hver stilk. Småbladene er små, ovale og intenst grønne med en lett glans.
Stilk – tynn, treaktig og brun, med en naturlig forgrening i den øvre delen – typisk for pistasjkvister som klippes til bruk i blomsterbinding.
Overordnet karakter – lett, luftig og naturlig "ufullendt" – det er nettopp denne egenskapen som gjør pistasjkvister så verdsatt av florister. De tilfører letthet og bevegelse til arrangementer uten å dominere buketten.