Pistasjtreet (Pistacia vera) er mest kjent for sine deilige, smøraktige nøtter – men før innhøsting viser det en beskjeden blomstring med små, klaser av røde eller grønnaktige blomster. Med opprinnelse i Sentral-Asia og Midtøsten har dette løvfellende treet blitt dyrket i over 3 000 år og symboliserer overflod, motstandsdyktighet, visdom og tålmodighet. Selv om det ikke er en vanlig snittblomst, brukes pistasjgreiner og løvverk noen ganger i blomsterdesign på grunn av sin sølvaktige tone og strukturelle skjønnhet.
FELLESNAVN
Pistasj
BOTANISK NAVN
Pistacia vera
OPPRINNELSE
Sentral-Asia, Midtøsten
FOLK KALLER DET OGSÅ
Pistasjtre
BLOMMERINGSTID
Våren (mars til mai)
PLASSERING
Full sol, varme tørre klima, godt drenert jord
SYMBOLIKK
Velstand, tålmodighet, visdom, overflod, fruktbarhet
Lys: Trenger full sol – minst 6–8 timer daglig.
Jord: Trives i godt drenert, sand- eller leirholdig jord; tåler næringsfattig jord.
Vanning: Tørketolerant når den er etablert; vann dypt, men sjelden.
Beskjæring: Beskjær om vinteren for form og fjerning av dødt treverk.
Gjødsling: Bruk gjødsel med lavt nitrogeninnhold tidlig på våren.
Bestøving: Pistasj er særbu – du trenger både hann- og hunntrær for nøtteproduksjon.
Dyrking i potte: Kun dvergsorter; trenger stor potte, full sol og vinterbeskyttelse i kaldere klima.
Pistasjtreet er et symbol på overflod, utholdenhet og tålmodighet – siden det kan ta opptil sju år før det bærer frukt, forbindes det med forsinket belønning og velstand. I det gamle Persia ble det sett på som et hellig tre, og pistasjnøtten regnes fortsatt som et symbol på rikdom og lykke i mange kulturer i Midtøsten.
’Kerman’ – Den mest utbredte hunnsorten i kommersiell produksjon.
’Peters’ eller ’Randy’ – Vanlige hanntrær brukt til pollinering.
’Siirt’ – En tyrkisk variant med litt større og mer kremete nøtter.
’Golden Hills’ – En nyere sort med tidlig innhøsting og god nøttekvalitet.
Pryd-pistasj (Pistacia chinensis) – Dyrkes for sitt røde høstløv, ikke for nøtter.
Pistasjtrær (Pistacia vera) vokser best i varme, tørre klima med lange, varme somre og milde vintre. De kommer opprinnelig fra områder som Iran, Tyrkia og Afghanistan, og dyrkes nå også i Sør-Europa – spesielt i Italia (Sicilia), Hellas og Spania. I kjøligere klimaer sliter de med å produsere nøtter.
Pistasjtrær blomstrer tidlig på våren, vanligvis i mars eller april, avhengig av klimaet. Blomstene er små, grønnaktige og lite prangende, og hann- og hunnblomster vokser på separate trær – så du trenger begge for å få frukt.
Pistasjtrær er ikke helt vinterherdige. De tåler korte perioder med lett frost, men temperaturer under –10 °C kan skade eller drepe treet, spesielt unge trær. I Sentral- og Nord-Europa trenger de vinterbeskyttelse eller en skjermet plass, helst i en potte som kan tas inn om vinteren.